Kirkenes - Murmansk West

Kirkenes  - Murmansk WestKirkenes - Murmansk West

Dersom Norge hadde bygd ut vår grenseinfrastruktur og vært et foregangsland i fleksibel bruk av Schengenreglene ville Norge, og i særdeleshet Nord-Norge vært en enda mer attraktiv destinasjon for russere, skriver sekretariatsleder Rune Gjertin Rafaelsen i denne kronikken.

Barentssamarbeidet har bidratt til en åpnere grense og at antall besøk av russere til Norge har øker raskt. Dette illustreres best når vi studerer øningen av antall grensepasseringer over Storskog – Boris Glebsk. Det er nå 20 år siden Sovjetunionen gikk i oppløsning, og det nye Russland steg fram. Mangt kan sies om utviklingen i Russland de 20 siste årene, men en av de viktigste nyvinningene er at den vanlige russer kan reise ut av landet. Russerne er i dag Europas mest reisende folk. Vi treffer russere på ferie på alle kjente turistdestinasjoner over hele verden.

I Nord-Finland har de selvsagt lagt alt til rette for å få så mange russiske gjester til sine turistanlegg som mulig. Det er heller ikke uten betydningen at en russisk turist bruker tre ganger så mye penger per døgn som en tysk turist i vintersesongen. Finske myndigheter legger også til rette for russiske investeringer – How to invest in Finland.

Måten Norge praktiserer Schengenavtalen på, er en direkte støtte til finsk næringsutvikling. Ved at Norge praktiserer visumregimet på en rigid måte i forhold til Finland er dette en direkte støtte til finsk reiseliv og shoppingturisme. Dersom vi hadde bygd ut vår grenseinfrastruktur og vært et foregangsland i fleksibel bruk av Schengenreglene ville Norge, og i særdeleshet Nord-Norge vært en enda mer attraktiv destinasjon for russere.

Norge har nå muligheten til å vise gjennom innføringen av grenseboerbevis at vi er de mest effektive hva gjelder smidighet og rask ekspedering. Vil vi ta i bruk moderne teknologi som ubetjente passautomater, biometri etc? Jeg er stygt redd for at ingen av delene vil skje, man velger å bruke millioner av kroner på grensekontrollører.

Kirkenes – Murmansk West - kunne ha blitt som Malmø - København, eller St.Petersburg – Lappeenranta. En befolkning på 800 000 på den andre siden gir et godt utgangspunkt for å dele infrastruktur. Vi har altså den største befolkningskonsentrasjonen i Nord rett over grensa. Dette er en mulighet som ennå ikke er utviklet fullt ut – vi må gjøre som Pikene på Broen: Våg å dele(dare to share) – som er Barents Spektakels kamprop for 2012.

Det har vært vekst i flytrafikken i Nord-Norge. Den nye Kirkenes Lufthavn ble åpnet i 2008, og har hatt tre utvidelser siden den gang som følge av økt trafikk. Et særtrekk ved Kirkenes Lufthavn er at du alltid treffer russere på reise, og det står alltid busser fra Murmansk som har passasjerer som ønsker å bruke vår flyplass for sine reiser. De reisende er både forretningsfolk og vanlige russere på ferie, enten til Norge eller andre destinasjoner i Europa.

En mulighet for oss kunne ha vært å få til et samarbeid med Avinor og reiselivsaktører for å markedsføre Kirkenes Lufthavn som en flyplass som er skreddersydd for russere i nord på deres vei til Norge og Europa. En storstilt markedskampanje kunne ha gjort at vi hadde fått til charterturisme, flere flygninger, og nye flyselskap med utgangspunkt Kirkenes basert også på russiske, finske og norske turister.

Samarbeid over grensene på finsk og russisk side gir oss muligheter. Problemet ligger i Oslo, hvor de verken vet eller kan om realitetene om det å ha en grense med Russland. Grunnen til Finland har en annen praksis er at i Helsinki ser den politiske eliten daglig betydningen av samarbeid med Russland. Flyene og togene til og fra Russland gir økonomiske uttellinger. I fredshovedstaden Oslo kan eliten dyrke sin interesse for prosesser lengst mulig unna russegrensa. Når UD utlyser internt en næringsstilling i Murmansk søker ingen. Vi har kanskje et diplomatisk korps som ikke vet hva som er noe av det viktigste i norsk utenrikspolitikk? Mulighetene vi har i grenseområdet er mange – vi må aldri gi opp, og heller ikke da!

Rune Rafaelsen
Sekretariatsleder

Publisert av Jonas Sjøkvist Karlsbakk. Sist endret 14.11.2013
padlock